Muslimene i Norge er best tjent med å stå samlet ved feiring av våre høytidsdager.
Husk at alle dere kan bidra til at de fleste moskeer tilslutter seg til hijrikalenderavtalen.
Dette oppnås ved at enhver tar saken opp med ledelsen/imamen i de respektive moskeene og oppfordrer dem til å delta ved å underskrive hijrikalenderavtalen.
Muslimene i Norge er best tjent med å stå samlet ved feiring av våre høytidsdager.
Hvorfor Id på to forskjellige dager ?
Dette er det typiske spørsmålet som mange stiller to ganger i året nemlig ved id al-fitr og id al-adha. Dette har vi lurt på i mange år uten å få et konkret svar. Hvem er ansvarlig for splittelse blant muslimer og hva har skjedd i siste årene? Er det noe håp om fellesskap i fremtiden eller tar hver enkelt av oss et ansvar for å gjøre noe med dette?
I desember 2000 undertegnet mange moskeer hijrikalenderavtalen. Denne avtalen skal implementeres av Hilalkomiteen som er også ansvarlig for å svare på spørsmål relatert til hijrikalenderen. Hilalkomiteen har jobbet med saken nå i siste årene og sitter med kunnskapen om temaet, men trenger din hjelp for å lykkes videre med sitt arbeid.
Hvorfor kan ikke muslimer ha Id på samme dag?
Det er vanskelig å standardisere globalt og enkelte ganger kan globale situasjonen medføre at det blir vanskelig å standardisere lokalt. Standardisering krever at alle parter benytter en felles metode som alle er enige om.
Kriterier for en standarmetode krever avklaring av noen viktige kriterier:
- Koranen stadfester klart og tydelig eksistens av solen og månens baner.
- Med dagens vitenskap og teknologi er det mulig å beregne tider for rotasjonen av planetene i forhold til hverandre.
- Tiden for nymåne, kalt “new moon”/ “Mahaq”, kan beregnes eksakt.
- Det er umulig å observere hilal ved “new moon” tid.
- Hijrikalender måned skal starte/avslutte med måneobservasjon, ikke “new moon”.
- Det islamske døgnet starter fra maghrib ved hilal-observasjon.
- Hilal kan kun observeres når solen går ned før månen.
- Hilal kan ikke observeres rett før eller ved “New Moon”/(mahaq) tid.
- Hilal observert i øst, observeres mer tydeligere vestover.
- Mer info kan leses her: http://www.moonsighting.com, og http://www.icoproject.org
- Hilalkomiteen i Islamsk Råd Norge ønsker ikke noe annet enn fellesskap i Norge der muslimenes interesser blir varetatt innfor islamske rammer. Vi er verken alliert med et annet land eller er mot et spesifikt land.
Eid ul-Fitr er en høytid preget av stor glede, blandet med tristhet pga slutten av Ramadan måneden. Muslimer ser på Ramadan måneden som en tid hvor det muslimske samfunn føler en sterk mening i å tilhøre resten av ummah (’familien’ av Islam, fellesskapet).
Eiden ofte kalles “lille eid” sammenliknet med Eid ul-adha, nyter mange denne mer fordi den kommer etter fastemåneden.
Hvordan blir Eid fastsatt?
Den muslimske kalenderen følger månen, dvs at den baserer seg på månesyklusen. En måned basert på månen er enten på 29 eller 30 dager, og det er 12 måneder i det islamske året. Eid faller på første dag i måneden etter Ramadan, denne måneden kalles Shawwal.
Den muslimske kalenderen er 11 dager kortere enn den vestlige (kristne) kalenderen. Det vil i praksis si at hvert år er islamske høytider omtrent 11 dager tidligere enn det foregående år. Starten og slutten av hver måned er avhengig av om man ser den nye månen.
Eid-dagen
Forberedelsene til Eid dagen begynner gjerne natten i forveien. Avhengig av størrelsen på familien og hvor mange gjester man venter, begynner man å forberede maten noen dager i forveien.
Bønnen holdes vanligvis i den lokale Moskeen. Noen større Moskeer organiserer flere bønn, slik at man kan enten gå i den første puljen eller den andre. Dette for at alle skal kunne få deltatt i Eid-bønnen. Etter bønnen holder Imamen en kort tale, som ofte går ut på betydningen av å gi veldedighetsgaver. Etter bønnen hilser alle på hverandre og ønsker hverandre “Eid Mubarak”.
Eid ul-Adha
Eid ul-Adha anses som den største og hoved høytiden i det islamske året. Også kjent som Eid ul-Zuha eller Bakra Eid, det feires på slutten av Hajj (pilgrimsreisen til den hellige byen av Mekka), og for muslimene er pilgrimsreisen den største begivenheten i deres liv.
Feiringen påminner oss Profeten Ibrahims villighet til å ofre sin eldste sønn Ismail for Allah (fred være med dem). Historien går slik:
En gang satte Allah profeten Ibrahim på prøve; han ble spurt om å ofre sin sønn Ismail. Hans hengivenhet til Allah fikk Ibrahim til straks å sette i gang og adlyde Allahs vilje. Da han så resultatet av sitt offer, ble han meget overrasket. Han fant en død geit i stedet for sin sønn Ismail(fvmh), som stod uskadd ved siden av ham.
Ibrahims beredskap til å ofre sin sønn for Allahs ønske, har blitt et eksempel for alle tilhengere av islam. Grunnet dette, har Eid ul-Adha blitt et symbol på offer, som vær muslim bærer i sitt hjerte. Akkurat som på Eid ul-Fitr er det en spesiell Eid bønn. Etter denne slakter muslimer som har råd et dyr (oftest okse eller lam) som et symbol på Ibrahim’s offer. Kjøttet deles ut til familie, venner og til det fattige og trengende.